Caleta Horno til Pt Deseado.




Faraway fra Alaska med flere tau i land og to anker ute.

 

Onsdag 25.04-12
　
     I dag kom jeg endelig fram til Pt. Deseado etter tredje forsøk.
Da jeg forlot Caleta Horno kom vinden fra S og var midt i nesa på meg, så jeg måtte krysse meg over bukta til Pt Deseado. Da jeg kom til neset som ligger seks timer før havna, så møter jeg en kraftig motstrøm, som sammen med vinden presser meg tilbake . Etter seks timer snur strømmen og jeg prøver på nytt å nå fram til elva der Pt. Deseado ligger. Men en time unna så snur strømmen igjen og jeg kan bare legge meg på været og driver nesten tilbake til der jeg var for tolv timer siden.
Jeg planlegger da å starte seilasen mot havna en time før strømmen snur og denne gangen har vinden gått over til SØ så jeg rekker å seile litt forbi innløpet, slik at jeg kan legge meg på vinden og vente på at tidevannet skal snu. Dermed kan jeg entre elvemunningen med tidevannet i ryggen.
Da jeg kommer fram til havna så blir jeg skuffet og overrasket over at Club Nautico ikke lengre har boyer og flytebrygge her og at den lille bukta marinaen holder til ved er opptatt av en båt fra Alaska. Han låg her når det blåste som verst for tre dager siden og har derfor flere tau og to ankere ute og dermed er det ikke plass for meg til å ankre opp. Jeg prøver å legge meg til ved en flytebrygge som tilhører Costarena verftet, men blir avvist og dermed er det ikke flere alternativer igjen.
       Jeg kaller da opp Prefektura Naval og spør om råd og de kaller opp alle fiskebåtene på kanal 16 og til slutt så er det en som forbarmer seg over meg og lar meg ligge på utsiden av ham. Fiskebåtene her er ikke av de minste og jeg må klatre opp en fem meter høy taustige for å komme meg om bord i båten. (I den samme boken som opplyser om at Caleta Horno er beskyttet mot alle vindretninger, så står det at Club  

Nautico skal ha flere boyer og en flytebrygge, men dette stemmer ikke lengre.) 



Johnny som er kaptein på fiskebåten Dukat.



          Det viser seg at kapteinen på Dukat snakker perfekt engelsk og heter Johnny og er en veldig trivelig kar. Han er født i England, men foreldrene hans er fra Argentina. Johnny har vært veldig hjelpsom og skaffet meg skyss, så jeg kunne få fraktet 400 liter diesel i kanner fra nærmeste bensinstasjon. Han hjalp meg også med å få firet ned kannene til dekket på Snorre Viking. Han inviterte meg på middag, men jeg takket nei da jeg syntes at han allerede hadde hjulpet meg nok som det var. Eneste ulempen med å ligge på utsiden av han, er at de forhaler seg langs kaien flere ganger om dagen og da må jeg oppholde meg i båten store deler av tiden.

  Jeg hadde planlagt å ligge her til jeg fikk en helt sikker fem dagers værmelding og også å få handlet inn mat, vann og diesel.  Jeg MÅ ha godt vær når jeg kommer ned til Estrecho de le Maire, som er helt på sydspissen av sør-Amerika.

      Enden på visa blir vel at jeg må ankre opp på andre siden av elva når Dukat skal ut å fange kongekrabber igjen. Dette er ikke ideelt da strømmen i elva er på ca.5 knop og dermed vanskelig å krysse med jolla, men

Poenget er at det finnes ikke andre havner i nærheten til å søke ly i for små seilbåter, før de skal igjennom Estrecho de Maire.

       Hermed har jeg advart alle seilbåter som tenker på å gjøre en stopp i Pt. Deseado på vei til Pategonia og Tierra del fugo. Det er ikke noen boyer eller kaier å fortøye til lengre, den eneste muligheten er å ankre opp enten ved Club Nautico, eller på andre siden av elva.

      Dette ble litt negativt, men slike overraskelser må man vel regne med når man er på en slik seiltur. Jeg er tross alt heldig som fikk ligge utenpå fiskebåten (Dukat) mens jeg fraktet dieselen om bord og som traff på en slik hyggelig kaptein som Johnny. Andre vil muligens ikke være så heldig som det jeg var, så jeg har ingen grunn til å klage.

Fredag 27.04-12                                           

      Nå ser det ut til at alt går den riktige veien . Nå har kaptein Johnny skaffet meg plass ved Costarena skipsverftet, så nå kan jeg ligge ved en flytebrygge der i tolv dager. Det er utrolig hvor hjelpsom Johnny har vært og i går kom han med en kongekrabbe som jeg skal spise i kveld med loff og majones til.
    For en som seiler slik jeg gjør så er det utrolig verdifullt å møte mennesker som ham, spesielt når man ikke snakker språket i det landet man besøker. Jeg kan ikke få takket ham nok for alt han har hjulpet meg med. Dette er trolig den beste plassen i hele området pga. at bryggen ligger bak en grunne som gir god ly for bølger fra de fleste retningene. Det er fremdeles åpent for vind, men bryggen (flytedokken) er av den solide typen, så jeg tror jeg ligger trygt uansett.
           Ellers så har jeg fått handlet inn alt jeg trenger på et stort supermarked,(Anonima) som har veldig bra utvalg av matvarer. Jeg tok en taxi til butikken, da det var mye jeg skulle handle. Det kostet meg bare 30 kroner tur-retur og da ble jeg kjørt helt ned til båten med matvarene. De hadde også et godt utvalg av fersk frukt, så nå er alt på plass.
        Det som jeg har litt problemer med å få tak i er parafin til komfyren (optimus) og tak-lampen. Jeg trodde ikke det skulle by på problemer, men slik parafin har ikke vært mulig å få tak i verken på Canariøyene/ Cabo- Verde eller i Brasil / Argentina. Om de har det i Chile er vel også tvilsomt, men jeg prøver å kjøpe parafin i hver havn jeg kommer til. Heldigvis så tok jeg med meg 60 liter fra Norge og jeg bruker normalt 1,5 liter hver 3 uke ved forsiktig bruk. Jeg bruker da ikke lampen pga. at den bruker for mye parafin.
      Jeg har derfor nok parafin til ett år fremover, men jeg prøver å skaffe meg mer, slik at jeg kan bruke taklampen litt. Alternativt så kan jeg til nød koke mat på diesel-ovnen, men det tar ca.20 min. å fyre den opp, så dette må bli en nødløsning..
        Ellers så har jeg oppdaget noen små rifter i storseilet der hvor det blir liggende og gnage mot wirene og også et par andre steder. Disse riftene oppstår ved skamfiling, så seilene er ellers i god stand etter ti måneder på tur. .Jeg fikk kjøpt en stor rull med seil-tråd i Rio de Janeiro, så nå øver jeg meg på å sy korssting.
       Da jeg tidligere snakket med Clara, som jeg traff på i Mar del Plata, så sa hun at det skal være både sel

og pingviner her. Det skal også finnes en fugl som ligner på en liten Emu og ellers et rikt dyreliv oppetter elva. Jeg har allerede sett en del seler i havnebassenget og jeg skal se om jeg ikke kan få tatt meg en tur oppetter elva for å se etter denne “mini Emuen”. Jeg har ellers fått bekreftet at det jeg så i Caleta Horno er en nær slektning til Lamaer og heter Guanaco.
      Når det gjelder WI-FI så har jeg funnet en hamburgersjappe som har fri WI-Fi, men nå blir jeg jo tvunget til å spise hamburgere og drikke cola for å kunne benytte meg av tilbudet. Sukk….. livet er hardt mot en stakkars seiler =-)

     Vel.. Nå får jeg komme meg bort på hamburgersjappa og lide meg gjennom en hamburger, mens jeg får lastet dette opp til bloggen. Ha en riktig god dag.
P.S Det har etter hvert begynt å bli små-kjøligt her nede, (10 grader)så dere får nyte våren der oppe i nord..
　
　

Onsdag 01.05-12
　
      I de siste dagene har jeg tatt meg sykkelturer, for å gjøre meg bedre kjent i området her. Byen har rundt regnet 13 000 innbyggere og hovednæringen er fiske. Bygningene består stort sett av en eller to etasjer og er laget i mur. De har en enkel standard og er slik jeg hadde forestilt meg det fra bilder jeg har sett fra Sør-Amerika. Menneskene her virker veldig hyggelige og de unge fiskerne har vært nysgjerrige på hvordan jeg har det om bord i Snorre Viking.

       Mange av butikkene her holder til i små lokaler langs hovedgaten, Det finnes også mere moderne bygninger i flere etasjer, men dem er det ikke så mange av.

  Pt Deseado hadde jernbane før i tiden, men det er lenge siden nå. Men de har fortsatt en fin gammel jernbanestasjon som det nå er museum og en kafe i .

Det er lenge siden det gikk noe tog på disse skinnene.

     Det virker som det er et røft klima her nede når man ser på vegetasjonen. Det finnes ikke trær her og det hele kan minne litt om Nord-Norge. Det som skiller er at det er helt flatt her nede og dermed så blåser det mye kraftigere og oftere. Det finnes heller ikke noe øygard som du kan søke ly bak når det blåser opp.

Snorre Viking ved flytedokken til Cosarena



Det lokale bakeriet (Konfekteria) har et godt utvalg av bakevarer.

     Menneskene her virker vennlige og er nok litt nysgjerrige på en langveisfarende kar som meg. Det er bare så kjedelig at jeg ikke kan snakke spansk, slik at jeg kan gjøre meg forstått. En del av de unge kan nok litt engelsk fra skolen, men de er litt beskjedne og våger ikke å prøve seg på en samtale. 

      Jeg har også prøvd å spore opp forskjellige fugler og dyr, men det virker som det er for seint i sesongen. Det er jo nå seinhøstes her og det er nok en del fugler og dyr som har trukket nordover til varmere klima.
     Jeg har prøvd å finne noen sjøløver som skal holde til ved noen klipper rett utenfor byen, men så langt har jeg ikke lykkes med det. Alle jeg spør sier at det er sjøløver her, men at de kommer bare inn på høyvand og så langt har det bare vært høyvand etter mørkets frembrudd. Men i morgen er det høyvand kl 09.30 og da vil jeg forsøke igjen å få sett litt på disse fasinerende dyrene.


Kirken i Deseado



       I dag har jeg hatt en innedag og kost meg med en bok. Jeg hadde egentlig tenkt å fikse litt på storseglet, men vinden har satt en stopper for det. Været er nydelig, men det blåser ca 30 knop fra N-NV og da er det ikke så lett å holde seilet stille mens jeg syr.

Legg merke til fyrlykten i klokketårnet

      Jeg merker også at etter 5-6 dager på land, så begynner det å krible litt i kroppen etter å komme meg videre sørover til Pt Williams. Men jeg må prøve å være tålmodig og vente på den rette værmeldingen. Jeg ser ikke etter den perfekte vinden å seile i, det kan godt være varierende vind så lenge den ikke kommer midt i mot og er alt for sterk. Det jeg trenger er å kunne holde ca 5 knop i 5 døgn for å rekke fram til Pt Williams, (med eller uten hjelp av motor).



Flaggene varer ikke lenge her nede.



      Lavtrykkene kommer veldig tett her nede og dermed kommer det også jevnlig vind i fra sør som gjerne blåser med 30-40 knop. Det er denne vinden fra sør som jeg ønsker å slippe, da den setter opp sjøen i krappe bølger som Snorre Viking blir stående å stampe imot. Jeg har ikke mulighet til å avansere sørover så lenge den blåser og jeg blir da nødt til å legge meg på været og håpe på at jeg ikke blåser for langt ut av kurs.

     Det er langt å foretrekke å ligge i havn når det blåser slik, enn å stange mot bølgene i kald og sur vind fra sør. Jeg har det jo også godt her jeg nå ligger og jeg koser meg under dekk i en varm salong mens jeg hører vinden uler i mastene.



Her er det godt og varmt å være



        Det er forresten noe egent med bølgene her nede. Bølgene i nord er lengre og “mykere” og Snorre Viking glir over dem uten at du merker så mye til det. Bølgene her sør er hardere og krappere og  ikke minst så er sjøsprøyten kald og sur.

    I morgen så skal jeg som tidligere nevnt, prøve å få tatt noen bilder av sjøløvene her nede. De bildene jeg tok av sjøløvene i Mar del Plata var jo av halvtamme dyr på en molo, så det ville være koseligere å få tatt bilder av dem i mer naturlige omgivelser.

       Jeg skal nå lage meg litt middag, fyre opp i ovnen og så skal jeg finne meg en ny bok å lese i. Så får jeg bare håpe på en god værmelding, før de 12 dagene jeg kan ligge her har gått.

Ha en god dag.

Lørdag 05.05-12                                                                                                                                

      

     Det viste seg at det ikke var sjøløver der hvor jeg ble fortalt at de skulle være. Men jeg er nå blitt fortalt at de holder til på en liten holme, 200m lengre oppover i elva. Dersom jeg ønsker å ta jolla opp dit, så må jeg først hente tilatelse fra Prefektura Naval. Dette gjelder også dersom jeg vil ta en tur over på andre siden av elva  for å gå meg en tur og jeg vet ikke hvor enkelt det er å skaffe seg en slik tillatelse.

     Dersom dere husker det, så skrev jeg om hvordan to unge menn fra Prefektura Naval dukket opp i Cleta Horno, milevis fra folk, for at jeg skulle fylle ut et skjema for dem. I tillegg så må man rapportere possisjonen sin når man seiler langs kysten, helst et par ganger i døgnet. Dette ble forklart med at det var for min egen sikkerhet.Jeg kan ikke forstå hvorfor dette skulle være nødvendig, men jeg får litt følelsen av å være "overvåket" hele tiden. Hvorfor det skulle være nødvendig å søke om tillatelse for hver gang jeg bruker jolla er for meg et mysterium og jeg får litt følelsen av å være i det gamle østtyskland.

     Argentinerene elsker skjemaer og her om dagen så var jeg innom turistinformasjonen for å forhøre meg om sjøløvene. Det første de ba meg om, var å  fylle ut et skjema om alt mulig. De ønsket å vite hvor jeg kom fra, hvilken steder jeg planla å besøke, alder/kjønn hvordan jeg reiste og til og med hvor jeg sov og hvor jeg spiste? og til slutt måtte jeg signere nederst på arket. Ikke det at jeg har noe å skjule, men.... 

      Jeg må for ordens skyld legge til at de alltid opptrer vennlig, men man føler man seg som nevnt litt overvåket her. Det skal visst være slik i Chile også, men jeg håper at når jeg kommer dit ikke må fylle ut skjemaer om hva jeg spiser i alle fall. 

    Men men.... Jeg har sett på værmeldingene og det er en mulighet for at jeg seiler videre på mandag. Jeg vil sjekke værmeldingene i morgen og dersom det fremdeles ser bra ut de neste fem dagene så seiler jeg videre til Pt Williams. Dette vil bli det siste "lengre" strekket på en stund, deretter blir det å seile så langt jeg rekker, mens det fremdeles er lyst nok til å få ankret opp i en naturhavn. Dagslyset varer nå ca ni timer, men vil etter hvert bare vare i seks timer da det nærmer seg mittvinters her nede. Grunnen til at man ikke seiler om natten, skal være at kartene ikke er nøyaktige og at kanalene er veldig smale til sine tider. Jeg får vente og se om dette stemmer, men i så fall så blir det bare korte dagsetapper fra da av.

    Her i Deseado er alt bare bra og været er fortsatt strålende. Det eneste er vinden som blåser endel og akkurat nå så blåser det ca. 30 knop fra N og skal i følge værmeldingen øke på litt utover ettermiddagen. Men jeg ligger godt fortøyd i ly for alle vinder fra NØ til SV.

     Jeg har i dag vært hos bakeren og kjøpt meg noe godt å bite i. Nå skal jeg tilbake i båten, fyre opp i ovnen og finne noe å lese på mens jeg koser meg med baksten.

   Ha en god dag alle sammen.

    

                                                                                                                                                                                                                  

Mar del Plata til Kaleta Horno

         Ja nå er jeg kommet til en natur-havn som ligger 1.5 døgns seilas nord for Pt. Deseado og som heter Caleta Horno. Jeg har seilt i 6 døgn fra Mar Del Plata, med varierende vind fra vest og sør-vest og et par dager med vindstille.
      Da jeg seilte inn mot Caleta Horno i skumringen i går kveld, så ble jeg møtt av seler som hoppet og spratt foran baugen på Snorre Viking. Man kunne nesten tatt dem for å være delfiner, slik som de hoppet. Rett før jeg kom inn i selve bukta (caletaen), så jeg noen alkefugler som satt på et nes i solnedgangen og jeg følte at her ville jeg komme til å trives.

Innseilingen er litt smal og svingete, men oppankringen gikk greit. Jeg pumpet opp jolla og festet et tau i land da jeg merket at ankeret dregget litt da jeg bakket det inn. Så tok jeg den vanlige kontrollen på motorolje og giroljen og etterfylte dieseltanken med 155 liter som jeg har i kanner på dekk. Etter å ha ryddet opp i båten etter seilasen, så lagde jeg meg en god middag og leste litt i en bok, før jeg tok kvelden.

Det var godt å få sove en hel natt uavbrutt, uten å måtte opp hvert 20 min for å sjekke kurs, vindstyrke/ retning og om det er fiskebåter i nærheten. Etter 6 døgn langs kysten, så merker jeg godt at jeg ikke får den dype søvnen som jeg trenger. Et resultat av dette er at jeg alltid føler meg litt trett og at jeg prøver å få meg litt søvn også på dagtid underveis. Da er det greiere når jeg er langt til havs og kan tillate meg lengre perioder med søvn p.g.a at båtene man møter der ute bruker AIS.
       Da jeg våknet i dag, så lagde jeg meg te og spiste en kraftig frokost. Så tok jeg fotoapparatet, en pakke med kjeks, noe å drikke og var klar til å hoppe i jolla. Da oppdaget jeg at det manglet luft i den ene pongtongen. og etter en rask sjekk så finner jeg et lite hull. Jeg finner fram lappesakene og får limt på en lapp. Det står i bruksanvisningen at man kan reparere hull i løpet av minutter, men når jeg ser nærmere etter så skal man vente 12 timer til limen har tørket og deretter ha lim langs kantene av lappen og så vente 5 timer !!!!. Dette kommer jo selvsagt ikke på tale, når jeg ligger i en uthavn og trenger jolla for å komme meg i land osv.

Så….. etter å ha ventet i 1,5 time, så hiver jeg jolla på vannet og tar meg en tur videre innover i den trange caletae`n. Den første fuglen jeg møter på er den artige damp-skips anda som ikke kan fly, men som bruker vingene til å padle seg bortover vannflaten . Vannet spruter rundt den, der den forsvinner rundt et lite nes med en imponerende fart.

Så kommer jeg til enden av kløfta, hvor terrenget åpner seg opp i et lite våtmarks område. Her ser jeg flere ukjente fuglearter og jeg finner fram fotoapparatet og tar noen bilder. Plutselig ser jeg noe bevege seg oppe på en åsrygg. Jeg skynder meg å ta et bilde, men jeg er ikke sikker på hva det var for et dyr. På avstand så kunne det minne om en Lama eller Alpakka, men ikke vet jeg om de finnes her? så jeg får undersøke sene Jeg prøver å spore det opp når jeg kommer meg til land, men hele landskapet her består av små dalsøkk, hvor det kan gjemme seg. Etter en stund så gir jeg meg og går tilbake til jolla og så drive jeg sakte ut gjennom kløfta med tidevannet, mens jeg tar noen flere bilder.

            Etter å ha passert området der Snorre Viking er ankret opp, så driver jeg videre utover mot havet og et åpnere landskap. Der ser jeg noe som jeg tror er pingviner som sitter på et nes, jeg styrer jolla slik at jeg skal kunne drive rett nedenfor der hvor fuglene er. Jeg er heldig, for jolla driver langsmed neset og jeg får tatt flere bilder idet jeg siger forbi på bare noen få meters avstand.

Det viser seg å ikke være pingviner, men noen alkelignende fugler som sitter der. Der er også en fugl som jeg tror Amrikanerene kaller Oilbird. (Dersom noen av dere vet navnene på de fuglene som det er bilder av her i bloggen, så vær så snill å skriv det i en kommentar. Jeg har ingen bok som jeg kan slå opp i, men jeg skal forsøke å skaffe meg en.)

Oilbird?

         I Resten av ettermiddagen bruker jeg til å rusler langs svabergene og jeg merker hvordan jeg finner ro i sjel og sinn og bare suger til meg inntrykkene som møter meg. Vinden øker på og dagslyset er i ferd med å forsvinne da jeg snur og returnerer tilbake til båten.
I morgen skal jeg sette på påhengsmotoren på jolla og prøve å dra ut til ei øy som heter Isla Leones og se om jeg kan få tatt noen bilder av sjøløve kolonien og pingvinene som holder til der ute. Men dersom jeg skal ta denne turen, må vinden ha roet seg betraktelig. Det går også en kraftig strøm mellom øya og fastlandet, så jeg får se om det er mulig å komme seg ut dit. Men det ville jo være artig å få oppleve min første pingvin-koloni her nede. =-) .
     Jeg sitter nå i båten og nyter den absolutte stillhet, mens jeg skriver dette. Det eneste jeg hører er vinden som suser i riggen og bølgeskvulp langs skutesiden. Etter en utrolig flott dag her i Caleta Horno får jeg vel lage meg litt kveldsmat, før jeg kryper under en varm dyne og leser litt i en bok.
God natt.

Tirsdag 17.04-12
　
       Det ble dessverre ikke noe besøk på Isla Leones. Jeg var nesten framme da jeg merket at det begynte å blåse opp, så jeg snudde og klarte akkurat å komme meg i ly av et nes som ligger utenfor Caleta Horno før det ble for ille.
      Jeg hadde pakket sekken med mat og fotoutstyr og tatt med meg den bærbare VHF`n og alt var klart til en ekspedisjon til sjøløve og pingvin øya. Jeg merket at det blåste litt inne i bukta, men ikke mer en at det skulle være grei skuring å komme seg ut til øya, men…. det gikk altså ikke. Jeg var så nære at jeg kunne se noe bevege seg på stranda, men før jeg drog inn dit måtte jeg bestemme meg for om jeg ville klare å komme meg ut av bukta igjen dersom det blåste opp fra sør sørvest. Jeg valgte å snu, selv om fristelsen var stor til å fortsette. Det skulle vise seg å være en klok beslutning, det var så vidt jeg kom meg i le før det begynte å blåse opp for alvor fra sørvest.

     Tilbake ved båten bestemte jeg meg for å fortsette innover til våtmarks-området, for å se etter fugl. Da jeg kom inn dit, så oppdaget jeg på nytt det samme dyret som jeg så i går, bare at nå var det tre av dem. Denne gangen fikk jeg sett nøyere etter og det lignet absolutt på en Lama eller Alpakka (det riktige navnet er Guanaco). Jeg snudde da jolla
 og bestemte meg for å gjøre et nytt forsøk på å komme nærme nok til å få tatt noen bilder.
        Vel tilbake til båten så tar jeg av meg genseren og legger også igjen kart og kompass, før jeg legger i vei innover pampasen. Jeg går i en stor bue for å få vinden i ansiktet, slik at de ikke skal få merket lukten av meg. Da jeg nærmer meg høydedraget hvor jeg så dem, så legger jeg fra meg sekken med mat og sniker meg opp mot toppen. Der… rett ved siden av meg oppdager jeg dem, det er tre stykker og de har ikke oppdaget meg enda. Jeg får tatt noen fine bilder av dem før de oppdager meg og forsvinner rundt en kolle.

Guanaco er det riktige navnet har jeg funnet ut via internett

        Jeg bestemmer meg deretter for å ta en lengre fottur langs et dyretråkk, som fører utover langs en åsrygg. Etter å ha gått en stund så ser jeg ett hull i bakken og jeg lurer på hvilket dyr det er som har gravd det. Jeg bøyer meg ned og i det samme jeg skal kikke inn så spretter det opp en hare som forsvinner lynraskt inn blant buskene. Jeg rekker aldri å få tatt noe bilde av den, men det er en opplevelse som jeg vil huske lenge.

      Etter å ha gått videre i en liten time, så har jeg sett to mindre flokker av Guanaco og jeg innser at de gjerne ikke er så sjeldne som jeg trodde. Men de er veldig skye og holder seg på lang avstand. Heldigvis så tok jeg med meg kikkerten og jeg setter meg ned og studerer dem i en times tid. Men de er hele tiden vaktsomme og ser nervøst i retning av meg, så jeg bestemmer meg for å la dem være i fred og tusler videre bortover dyretråkket.

Carancho

På veien videre så passerer jeg noen klipper, hvor det sitter noen rovfugler som jeg aldri har sett før. De er ikke så skye og lar meg komme ganske nære før de tar til vingene. Jeg får tatt noen gode bilder på 6-7 meters Jeg smiler med meg selv og er fornøyd med resultatet

Onsdag 18.04-12
　
          Det ble ingen tur ut til pingvinene og selene i dag heller. Barometeret falt i løpet av gårsdagen og i dag begynte det å stige. Jeg har fulgt litt med på været og det ser ut til at fronten på et lavtrykk (synkende barometer) bringer med seg vind fra N-NV, mens baksiden av lavtrykket (stigende barometer) bringer med seg økende kald vind fra sør. Dette kommer av at lavtrykkene passerer sør for der hvor jeg er og at de alltid kommer fra vest mot øst. Men dette kan forandre seg når jeg kommer lengre sørover. Den økende vinden (fra sør) på baksiden av lavtrykket varer normalt i ca.12 timer, men kan også vare i opptil 3 døgn.  

Eksempel på et paserende  lavtrykk, legg merke til
 den økende vinden i bakkant av lavtrykket. 

De kloke seilerne legger seg da på været og venter til kaldfronten fra sør har passert, før de fortsetter seilasen.

Så… normalt ca.2 døgn med vind fra vest nor-vest og så dreier vinden til sør, med økende kald vind som varer ca 12 timer.(Dette er jo selvsagt bare en hovedregel, men du kan være sikker på at vinden øker på, når barometeret stopper å synke og begynner å stige igjen..)
        Taktikken mange seilere velger å følge fra Pt.Deseado og videre sørover (dersom de ikke har fått en veldig god værmelding), er å seile kloss inntil land, slik at bølgene ikke rekker å vokse seg store. (vinden fra vest kan blåse ganske kraftig den også.). Dette kan man gjøre p.g.a at det stort sett blåser fralandsvind (Vest Sørvest) fra Pt.Deseado og sørover, men man skal være oppmerksom på at det kan være enkelte steder med sterk pålands-strøm.. Vel… det var litt om metrologien her nede.

         Poenget var at når jeg kom tilbake til båten i ettermiddag, så hadde vinden økt på og det var merkbart kaldere. Da jeg kikket på barometeret, så jeg at det var snudd og nå var stigende. Jeg håper derfor at den økende vinden fra sør har blåst fra seg og at bølgene har roet seg litt til i morgen ved middagstid. Tanken er at jeg da seiler videre til Pt.Deseado. 
      Ellers, så har jeg tatt meg en lang fottur innover pampasen og sett om jeg kunne se noe bebyggelse, men det gjorde jeg ikke. De eneste menneskene jeg har sett her, er to ungdommer fra Prefektura Naval. De dukket opp fra ingen sted første morningen og ville at jeg skulle fylle ut et skjema om båten, reiserute o.s.v. Nå går det noen krøtterveier her i området, så jeg antar at de kom kjørende hit med en jeep. Grunnen til at de dukket opp var vel at jeg via VHF`n hadde rapportert at jeg kom til å bli her i noen dager.
,      Det går også noen sauer rundt om kring i området her, men jeg har aldri sett noen gjetere, så jeg antar at de bare dukker opp når det er slaktetid.
        Vel, det var det jeg har å skrive om angående Caleta Horno, jeg kan absolutt anbefale andre seilere å stoppe her. Dette gjelder enten du ser etter en godt noenlunde skjermet havn, eller bare ønsker å se på dyre og fuglelivet.
       Havna er utsatt for sterk vind fra sør/sør-øst, men er helt skjermet for bølger, så bruk landliner da vinden fra sør kan merkes godt inne i caletaen. Det er tau på land to steder som du kan benytte, men sjekk om tauene er ok. Det tauet jeg først benyttet meg av var i dårlig forfatning, så jeg brukte også et annet tau som så bedre ut og som var festet til samme stein. Dybden der du dropper ankeret er på ca 4-5 meter men pass på tidevannet som er på ca 5 meter, slik at du har nok vann under kjølen der du velger å feste landlinene. Jeg vil ikke anbefale noen å entre havna etter mørkets frembrudd, selv om GPS signalene på min kartplotter viste nøyaktig hvor jeg var. Vær også oppmerksom på strømmen mellom fastland og øya utenfor(Isla Leone) som kan lage en del bølger, dersom vinden blåser motsatt vei av strømmen. .Hvordan havnen er å entre dersom det blåser sterk vind fra S-SØ vet jeg ikke, men er du først kommet inn er du trygg for bølger fra alle retninger.

        Etter at jeg skrev dette, så forlot jeg Cleta Horno. Da jeg hadde seilt i god vind fra V-SV i en times tide, så kaller jeg opp en fiskebåt, for å spørre om han kunne melde fra at jeg er på vei til Pt Deseado. Samtidig så spurte jeg om værmeldingen de neste 2 dagene. Han svarer da at det er meldt om meget sterk vind fra S-SØ. og at han skulle til nærmeste havn og vente der til stormen var over.
     Jeg velger da å returnere til C.H for å vente på bedre vær der. Dette skulle vise seg å være lurt, men vinden tar mye mer her inne på ankerplassen enn det som blir beskrevet i boka jeg har “Pategonia og Tierra del fuego Nautical Guide” .
     Utover kvelden så øker vinden på og jeg har etter hvert fire tau i land. Til slutt blåser det så mye at jeg må prøve å forhale meg inn under en fjellhammer, for å komme litt i ly for den sterke vinden. Å bruke jolla for å legge ut et anker til er helt utelukket, den henger til tider som en vimpel etter fortøynings lina. Jeg må bort fra fjellsiden som båten blir presset nærmere og nærmere mot og dette er ingen enkel jobb for en aleneseiler.
     Etter en kort betenknings tid bestemmer jeg meg for hvordan jeg vil gjøre det, for det er klart at dersom jeg ikke gjør noe vil jeg ende opp i fjellveggen. Jeg tar ti meters slakk på alle tauene unntatt ett, deretter så strammer jeg ankerkjettingen så mye jeg våger, slik at tyngden av kjettingen vil dra meg raskest mulig forbi
fjellknausen. Det siste tauet må jeg kutte med kniv , for belastningen er enorm og det er umulig å løsne det fra pullerten. Jeg har knapt lagt kniven på tauet før det ryker og båten driver så vidt klar av knausen og legger seg pent til rette under fjellhammeren. . Utfordringen nå er at tauene blir liggende å gnage mot fjellsiden som består av skarpe egger og dersom jeg ikke foretar meg noe så vil de raskt bli filt over og ryke. Løsningen blir å sitte på en liten fjellhylle og holde fendrene ned mellom tauene og fjellknausen.
          Siden forskjellen på flo og fjære er 5 meter, så må jeg stadig flytte på fendrene og det er ingen steder å binde dem fast. Så der sitter jeg i stummende mørke og kan ikke annet…. Etter en natt en dag og så en natt til, så virker det som vinden nå stilner av og det er en meget trøtt og sliten seiler som kryper til køys. Nå har jeg holdt fendrene på plass i cirka 60 av 75 timer. Sjørokk og kald vind har gjort det til en heller utrivelig opplevelse. Bare på høyvann går tauene klar av fjelleggen slik at jeg får spist noen brødskiver og gått på toalettet. Heldigvis så dregget ikke ankeret for da ville jeg endt opp i steinene på få minutter.
       En annen ting er at kløfta/bukten jeg ligger delvis inne i er grunn, ved fjære sjø står Snorre Viking delvis på kjølen, men det er mudder og silt bunn så det går greit så lenge det ikke er bølger her inne.
      Jeg har nå halt litt inn på anker kjettingen, slik at tauene går klar av fjellveggen. Båten blir da liggende mer med siden mot vinden og belastningen flyttes mer over fra tauene og over på ankeret. Dette er nå mulig p.g.a at vinden har begynt å gi seg, så jeg tror ikke at ankeret vil begynne å dregge.
     Jeg er litt skuffet over boka som beskriver havna som “Protection: well sheltred from all winds”. Den lille kløfta/bukten som jeg ligger delvis inne i, er det eneste stedet som gir litt beskyttelse for den sterke vinden fra S-SØ. Caletaen er trang og med den sterke S-SØ vinden som er, så virker fjellveggene som en trakt som leder vinden inn gjennom caletae`n. Hadde det vært andre båter her, så er jeg redd for at de hadde endt opp i fjæresteinene.
      Nå må jeg jo legge til at enhver seiler er ansvarlig for valgene han tar og dermed også ankerplassen han velger. Ankerplassen er nok sikker i de aller fleste tilfellene og det var den eneste havna jeg kunne nå før stormen ville begynne. Man merker ikke bølgene her inne og det gikk jo bra til slutt, men den er altså utsatt for sterk vind (Storm) fra S-SØ, selv om den ser godt beskyttet ut når man ankrer opp.
       I dag så tar jeg meg en pause for å få hvilt ut, spise en god middag og for å få varmen i kroppen igjen. Det var ikke så kaldt i lufta, (10 grader) men etter mange timer på fjellhylla, med vinden å sjørokk og uten mulighet til å bevege meg, så ble det kaldt allikevel. Men dette er jo en lyst-seilas så jeg kan ikke klage. I morgen akter jeg å seile videre sørover dersom vinden har gått over til V-SV. Da håper jeg at bølgene har lagt seg noe etter stormen (fra lands-vind) og at det ikke vil blåse alt for mye. .
Akkurat nå, så har ulingen i riggen stilnet litt, så nå antar jeg at det verste er over. =-). 

Fjellhylla jeg satt på en natt så en dag og en natt til.